IMG_2588

– Det å arbeide som etterforskningsleder gjorde at jeg slapp inn bak sperrebåndene og fikk bevege meg blant rester og spor etter alvorlige forbrytelser. Se restene etter en nådeløs kamp. Tre inn i rom som har vært lukket og byr på uutforskede hemmeligheter. Det er dit jeg liker å ta med leserne, sier krimforfatter Jørn Lier Horst.

Jørn Lier Horst er en av Skandinavias bestselgende forfattere. Han har utgitt ni kriminalromaner med politimannen William Wisting i hovedrollen og mottok Bokhandlerprisen i 2011 for «Vinterstengt». I 2012 ble han tildelt Rivertonprisen for krimromanen «Jakthundene», i 2013 mottok han Glassnøkkelen for beste skandinaviske krim. Lier Horst ble tidlig opptatt av krim og interessen ble skapt allerede da han i oppveksten hjemme i Bamble var klar for å løse Mikke Mus sine mysterier i Donald. Men det skulle bli mer bloddryppende etter hvert.  

Løse gåter
– Hvorfor blir vi så fasinert av krim?

– Jeg tror svaret er veldig sammensatt. Fra tidenes morgen har et av de viktigste elementene ved historiefortelling vært å underholde. Som underholdning har kriminallitteratur en egen vitalitet som drar leseren med inn i noe spennende og gjør ham eller henne i stand til å glemme alt omkring seg. Det dreier seg om å finne løsningen på en gåte; etterforskeren skal gjenopprette en orden som er blitt forstyrret, og i vår kaotiske virkelighet har en slik gjenopprettelse av lov og orden en appell til leseren, sier Lier Horst til Litteraturgarasjen.

Litterær rebus
– Samtidig tror jeg alle mennesker har en iboende kraft som søker likevekt og klarhet i møte med mysterier. I krimromanene møter vi en helt som skaper orden i kaos, forståelse i det uforståelige, rettferdighet i det urettferdige. Kriminalromanen kan gi oss et svar i vår søken etter sannheten – enten det dreier seg om hvem som gjorde hva eller hvorfor. Og akkurat den menneskelige nysgjerrighet er en kompleks egenskap. Vi er både sensasjonslystne og empatiske på samme tid, vi senker farten og glaner når det har vært en trafikkulykke, og de færreste av oss blir sittende i sofaen hvis en politibil stopper utenfor naboens hus. Vi sitter i timevis foran Nyhetskanalen når store ulykker og naturkatastrofer inntreffer. Og selv som tilskuere kan vi kjenne adrenalinet som jobber i kroppen. Vi kan få dårlig samvittighet for den upassende tilfredsstillelsen det gir oss, men kan nok ikke klandres. Adrenalin har en kraftig, euforisk og til og med vanedannende virkning på oss. Bare tenk på et barn som gjerne kjører karusell helt til det kaster opp. Det er en menneskelig egenskap å være nysgjerrig. Uansett: Det er det menneskelige ved oss som søker svar i møte med mysteriet. Den litterære rebusen tiltrekker oss, mener Lier Horst. I tillegg oppfyller kriminalromanen et annet genuint menneskelig behov: drømmene våre. Vi bruker denne formen for litteratur til å drømme oss bort. For en stakket stund blir vi en del av heltens univers; heltens fiender er våre fiender, vennene hans er våre venner, og ofte hadde vi vel gjerne også sett at hans kvinner var våre kvinner (eller hennes menn var våre menn).

Besnærende tankelek
-Hvilke krimbok er den beste du har lest?

– Jeg har ingen enkeltstående favoritt, men «De dødes tjern»(André Bjerke) er for eksempel en av de mest spennende bøkene jeg har lest. Med en snedig oppbygd historie, mesterlige naturskildringer og helt spesielle rammer rundt handlingen, sniker historien seg inn under huden. Noe av det samme finner du i «Jernvognen»(Sven Elvestad/Stein Riverton)som ble utgitt første gang i 1909 og er omtalt som en av verdens ypperste kriminalgrøssere. Likeledes den stemningsmettede» Døde menn går i land»(Bernhard Borge/André Bjerke). En uslåelige blanding av psykologisk drama og besnærende tankelek.

Samtale med Elvestad
– Foretrekker du norsk eller utenlandsk krim?

– Jeg leser nok helst skandinaviske kriminalromaner, men det handler om å holde seg oppdatert på hva som foregår i nærområdet.
– Hvilke krimforfatter, død eller levende, skulle du gjerne slått av en prat med?
Et møte med Sven Elvestad kunne blitt en interessant samtale.

Pårørende og gjerningsmenn
– Tror du din bakgrunn fra politiyrket gjør bøkene dine ekstra troverdige?

– Jeg sluttet i politiet i september 2013, etter nesten 20 år i tjeneste. Det har vært et yrke som på mange måter har formet meg som menneske, og det bærer også bøkene mine preg av. Det å arbeide som etterforskningsleder gjorde at jeg slapp inn bak sperrebåndene og fikk bevege meg blant rester og spor etter alvorlige forbrytelser. Se restene etter en nådeløs kamp. Tre inn i rom som har vært lukket og byr på uutforskede hemmeligheter. Det er dit jeg liker å ta med leserne. I arbeidet med disse sakene møtte jeg selvsagt også de menneskene som hadde vært ofre for forbrytelsene, noen ganger bare de som satt igjen og var pårørene og etterlatte. Samtidig var det også min jobb å snakke med de som hadde utført forbrytelsene, altså avhøre gjerningsmennene. Jeg tenker at med dette finner leserne en realisme i bøkene mine som skaper nærvær og nysgjerrighet til teksten, som gjør historiene levende og gir den en autentisk nerve.
– Du har suksess med krimbøker for barn, og er nå aktuell med Operasjon Påskelilje. Hvorfor begynte du å skrive krim for barn? Ledetråder
– Jeg tror mange etablerte forfattere har et ønske om å gjenskape noe av den barnlige leselysten som de selv opplevde i starten av tenårene. Det gjaldt også meg da jeg begynte på CLUE-serien i 2012. Da jeg var 10-14 år leste jeg om Hardy-guttene, Frøken Detektiv, De Fem og om Tordivelen som fløy i skumringen. I likhet med de klassiske ungdomsbokserier lar også jeg flere ungdommer være hovedpersoner. Hver utgivelse inneholder et selvstendig mysterium som ungdommene roter seg bort i, og de må finne ledetråder, eller clues, til hva forbryterne kan ha etterlatt seg av spor.

Filosofisk dilemma
– Det som gjør bøkene spennende å skrive er at hver utgivelse også har et pedagogisk bakteppe der jeg presenterer en kjent filosof og filosofiske dilemmaer, og for at ungdommene i bøkene skal klare å løse saken må de lære seg å tenke i samme baner som noen av vestens store tenkere har tenkt før dem – og forhåpentligvis kan noe av tankemåten smitte over på de unge leserne. Bøkene om Detektivbyrå nr. 2 kom i stand nesten som en tilfeldighet. Jeg har i mange år holdt skrivekurs for barn og unge på kulturskolen i Larvik. Der møtte jeg illustratør Hans Jørgen Sandnes som holdt animasjonskurs. Vårt felles engasjement for arbeid med barn og unge gjorde at vi ville lage spennende bøker med tekst og tegninger som skapte leseglede og leselyst.

Rivertonprisen
– Handlingen i disse bøkene foregår i den lille byen Elvestad. Er navnet inspirert av krimforfatter og journalist Sven Elvestad?

– Det er nok både riktig tenkt og observert. Elvestad ligger jo i tillegg ved utløpet av elven Svenna.
– Rivertonklubben har fått navnet sitt etter Elvestads alias Riverton. Hva har Rivertonprisen betydd for deg?
– Rivertonprisen er den høyeste utmerkelsen en krimforfatter kan få her i landet. Det er klart prisen hegner høyt.

Ingen enkel oppskrift
– Du gjør stor suksess i inn- og utland og er mye på reise. Når får du tid til å skrive?

– Det at jeg sluttet i jobben i politiet har selvsagt gitt meg mer tid til å møte leserne. Jeg skriver egentlig over alt. På flyplasser og hotelrom, men når jeg er hjemme forsøker jeg å gå til rene arbeidsdager hvor jeg er på kontoret i Stavern fra ni til fem.
Hva er det perfekte krimplot?
-Det finnes mange, og jeg har ikke oppskriften på et enkelt.

Virkeligheten mer brutal
– Kan krimbøker bli for bestialske i sine beskrivelser av detaljer eller er det virkeligheten som er råere enn vi kan forestille oss?

– Virkeligheten kan helt klart være mer brutal enn hva både lesere og forfattere kan forestille seg, men det betyr ikke at det hører hjemme i litteraturen. For min del finner jeg mer spenning i bøker der forfatteren lar stemningen og atmosfæren gjøre sitt til at uhyggen sniker seg inn under huden på meg, enn at jeg møter den i form av knyttneveslagsmål.
– Når begynte du å lese krim?
-Tidlig. Jeg husker at jeg syntes de beste historiene i Donald var mysteriene som Mikke Mus måtte oppklare.

Fakta og fag
– Du er til god hjelp for norske oversettere som står i beit for faguttrykk. Hva er det de spør oftest om?

– Det handler mye om kriminalteknikk. Jeg skrev en gang en faktabok om temaet, beregnet for barn. Den er det mange krimforfattere som benytter som oppslagsverk.
– Kriminallitteratur får av og til kritikk for dårlig språk. Stemmer det?
– Krimbøkenes oppbygging mot forventet spenning fordrer en enkel, direkte skrivemåte, men i takt med sjangerens popularitet oppleves også en dreining hvor vi stadig sjeldnere finner et forutsigelig skriftbilde. Krimforfatterne har gitt slipp på det gammelmodig, knirkete fortellergrep fra Agatha Christies tid. Stadig oftere får leseren anledning til å synke ned i ordene. Refleksjonene og metaforene får en egenverdi, og bidrar til å gjøre karakterene mer troverdige. Karin Fossum skriver for eksempel i sine kriminalromaner med en sitrende medmenneskelighet som det gjør vondt å berøres av. Kjell Ola Dahl illustrerer menneskets mangesidighet og forener en hardkokt fortellerstil med nærmest poetiske skildringer. Jørgen Gunnerød har et språk som synger og hvor handlingen er konsentrert om å beskrive det allmenne og dagligdagse, og hva det skjuler. Vidar Sundstøl overbeviser leseren med mektig skildring, frapperende persontegninger og skaper en lengesittende og dvelende uro i oss, sier han til Litteraturgarasjen.

Flere bøker
– Kvaliteten på de mange krimutgivelsene er selvsagt variabel, som den er for all litteratur, men god kriminallitteratur har altså kvaliteter langt ut over det å gjøre flyturen litt kortere. På sitt beste har den evne til å imitere levende liv med originalitet og eleganse, med språklig presisjon og kognitiv dybde. Samtidig som den gir oss en spennende og medrivende historie.
– Hva er ditt neste prosjekt?
– Det kommer nye bøker i CLUE-serien og om Detektivbyrå nr. 2 i løpet av året. Neste bok om William Wisting kommer i 2015. Det er en historien som begynner nede i en kald og mørk kjeller, røper Jørn Lier Horst.

HARDE FAKTA: Jørn Lier Horst (født 27. februar 1970 i Bamble) er en norsk kriminalforfatter og dramatiker bosatt i Stavern. Fram til september 2013 arbeidet han som etterforskningsleder i Vestfold politidistrikt, men er i dag fulltids forfatter. I tillegg til spesialistutdannelsen i politiet har han studert kriminologi, filosofi og psykologi. Horst opptrer også som ekspertkommentator for VG i kriminalsaker. Horst sine kriminalromaner er preget av erfaring med miljøet og metodene han skriver om. Samtidig kjennetegnes bøkene av politiske og samfunnskommenterende undertekster. Debutboken Nøkkelvitnet fra 2004 (Gyldendal Norsk Forlag) er basert på det uoppklarte drapet på pensjonisten Ronald Ramm i Larvik i 1995. Boken er den første i en serie om politimannen William Wisting. Horsts bøker er oversatt til flere språk. Som dramatiker har han skrevet flere familieforestillinger for Teater Ibsen. I 2012 debuterte han med sin første krimbok for ungdom i spenningsserien CLUE, utgitt på Kagge forlag, og i 2013 kom de første bøkene i serien om Detektivbyrå nr. 2 som er beregnet på enda yngre barn. I forfatterskapet inngår også en rekke kriminalnoveller.

Bibliografi Wisting-serien Hulemannen (2013) Jakthundene (2012) – vinner av Rivertonprisen og Glassnøkkelen Vinterstengt (2011) – vinner av Bokhandlerprisen Bunnfall (2010) Nattmannen (2009) Den eneste ene (2007) Når havet stilner (2006) Felicia forsvant (2005) Nøkkelvitnet (2004)

CLUE-serien (krim for barn og unge, 9 – 14 år) 1. Salamandergåten(2012) 2. Maltesergåten(2012) 3. Undervannsgåten (2013) 4. Gravrøvergåten (2013)

Detektivbyrå nr. 2 (barnekrim, 6 – 9 år) Operasjon Tordensky (2013) Operasjon Mørkemann (2013) Operasjon Solnedgang (2013) Andre utgivelser Kriminalteknikk – faktabok om politiarbeid for barn og unge (2008) Kodenavn Hunter: dobbeltspill – actionthriller basert på tv-serien Kodenavn Hunter (2008) Oppsetninger 2009: Professor Zweisteins sensasjon, kriminalkomedie (Teater Ibsen) 2011: Mysteriet på Hotell Kokkelimonke, kriminalkomedie/musikal (Teater Ibsen) 2011: Mesterdetektiven og smilet som forsvant, kriminalkomedie (Tiedemanns teater) 2012: Fangen fra Rotteholmen, kriminalkomedie/musikal (Teater Ibsen) 2013: Arven fra Beathovden, kriminalkomedie/musikal (Teater Ibsen)

Kriminalnoveller Dødelig kollekt (første gang publisert som føljetong i TV2  Nettavisen påsken 2005) Stormnatt (første gang publisert i A-pressen sine medier påsken 2006) Landets eldste mann er drept (første gang publisert i VG påsken 2009) Et perfekt drap (første gang publisert i Juritzen Forlags novellesamling Påskekrim 2012) Det perfekte (første gang publisert i Gyldendal Norsk Forlags novellesamling Den skandinaviske gullrekka i 2012) Telefonsamtalen (første gang publisert i Juritzen Forlags novellesamling Påskekrim 2013)

Tekst og foto: Astrid Borchgrevink Lund