For første gang på ti år, ble Brageprisen i 2013 delt ut til en diktsamling. Ruth Lillegraven fikk prisen for sitt siste verk, Urd.
(Fra forordet i diktsamlingen)
Urd er i norrøn mytologi en av tre skjebnegudinner som satt ved Urdarbrønnen ved foten av verdenstreet Yggdrasil. Urd (fortid), skuld (fremtid) og Verdande (nåtid) spant på skjebnetrådene til alle mennesker og æser. De er alltid til stede når et barn blir født, og bestemmer hva slags liv det skal få.
Urd var også et av de første ukebladene i Norge og tok blant annet5 opp folkeopplysning, kunst og kultur. Bladet ble grunnlagt i 1897 og gikk inn i 1958.
Lillegraven bruker begge disse betydningene av ordet Urd for å veve sammen fortiden, nåtiden og fremtiden i oss.
Diktsamlingen Urd forteller oss historien om Seselja som levde på en gård på Vestlandet på slutten av attenhundretallet og frem til midten av syttitallet og hennes slektning Cecilie som har sin fortellerstemme i nåtid. Samlingen dikt er bygd opp slik at Seseljas liv gir et ekko til nåtidens tanker hos Cecilie. Sentralt i diktene står Seseljas forlatte, lille hus, som Cecilie har ønske om å «skrive til liv».
Urd er like mye en poetisk romanfortelling som en samling av selvstendige dikt. Diktene er fortellende i formen, likevel er det Lillegravens evne til å skildre det usagte, det som ligger utenfor ordene som hever diktsamlingen opp på et høyt litterært nivå. Rammefortellingen blir satt i samlingens første dikt med Lillegravens knappe, men samtidig åpne og billedlige stil.
(Utdrag)
du ror som
mor di, seier
far min
så sveivar vi
båten i land
garna rører
på seg nede
i kassen
om de vil, kan de
få huset etter seselja
seier far min, tek tak
i første fisken, får fri
kjeften, lirkar laus
tunga, dreg ut
den sleipe
kroppen
huset kunne
trengt ei hand
men høyr med
han du bur med
høyr kva han
meiner
seier
far
min
ja, seier eg
seinare
sprettar
eg fisken
hentar ut
magen, kappar
hovudet og halen
skrapar blodranda
gapande kjeftar
raude auge
fiskane med
mest rogn er
slappast
i kjøtet
Seselja syr for folk i bygda, nye klær, kjoler, reparerer, setter i knapper. Hun bor sammen med katten sin, lever et lavmælt liv og vier seg til arbeidet. Cecilie er gravid og har krefter i seg som trekker mot stedet hun selv ble født og Seselja bodde.
Spesielt delen som kalles «Soga om Seselja» blir formidlet med en presisjon og intensitet i språket som gjør at Lillegraven skaper bilder langt ut over selve teksten. Livet i en liten vestlandsbygd, hverdagspliktene, beskrivelsene av landskapet, ordbruken og rytmikken i diktene gir historien bredde og troverdighet. Stilmessig kan en del av diktene minne om Jon Fosses bruk av poetiske virkemidler. Lillegraven er en ordsmed som gjør Urd til en vakker og reflekterende samling dikt.
for
kjærleik
er noko
som raslar
i graset på
overskya
dagar
Diktene i Urd står ikke på barrikadene med knyttede never, men Urd formidler likevel både kvinnelig og feministisk styrke, den styrken som ikke synes hele tiden, men som ligger som en bærebjelke og bindeledd gjennom generasjoner. Evnen til å sy en families historie.
Tekst: Per Erik Andersen
Foto: Paal Audestad
2 svar på “Skjebnetråder fra Lillegraven”
[…] Les Per Erik Andersens anmelselse av samlingen «Urd», «Skjebnetråder fra Lillegra… […]
[…] Tekst og foto: Astrid Borchgrevink Lund Les også «Skjebnetråder fra Lillegraven» […]