Skjebnetråder fra Lillegraven

 

For første gang på ti år, ble Brageprisen i 2013 delt ut til en diktsamling. Ruth Lillegraven fikk prisen for sitt siste verk, Urd.

(Fra forordet i diktsamlingen)

Urd er i norrøn mytologi en av tre skjebnegudinner som satt ved Urdarbrønnen ved foten av verdenstreet Yggdrasil. Urd (fortid), skuld (fremtid) og Verdande (nåtid) spant på skjebnetrådene til alle mennesker og æser. De er alltid til stede når et barn blir født, og bestemmer hva slags liv det skal få.

Urd var også et av de første ukebladene i Norge og tok blant annet5 opp folkeopplysning, kunst og kultur. Bladet ble grunnlagt i 1897 og gikk inn i 1958.

Lillegraven bruker begge disse betydningene av ordet Urd for å veve sammen fortiden, nåtiden og fremtiden i oss.

Diktsamlingen Urd forteller oss historien om Seselja som levde på en gård på Vestlandet på slutten av attenhundretallet og frem til midten av syttitallet og hennes slektning Cecilie som har sin fortellerstemme i nåtid. Samlingen dikt er bygd opp slik at Seseljas liv  gir et ekko til nåtidens tanker hos Cecilie. Sentralt i diktene står Seseljas forlatte, lille hus, som Cecilie har ønske om å «skrive til liv».

Urd er like mye en poetisk romanfortelling som en samling av selvstendige dikt. Diktene er fortellende i formen, likevel er det Lillegravens evne til å skildre det usagte, det som ligger utenfor ordene som hever diktsamlingen opp på et høyt litterært nivå. Rammefortellingen blir satt i samlingens første dikt med Lillegravens knappe, men samtidig åpne og billedlige stil.

(Utdrag)

du ror som
mor di, seier
far min

så sveivar vi
båten i land
garna rører
på seg nede
i kassen

om de vil, kan de
få huset etter seselja
seier far min, tek tak
i første fisken, får fri
kjeften, lirkar laus
tunga, dreg ut
den sleipe
kroppen

huset kunne
trengt ei hand

men høyr med
han du bur med
høyr kva han
meiner

seier
far
min

ja, seier eg

seinare

sprettar
eg fisken

hentar ut
magen, kappar
hovudet og halen
skrapar blodranda

gapande kjeftar
raude auge

fiskane med
mest rogn er
slappast
i kjøtet

   

Seselja syr for folk i bygda, nye klær, kjoler, reparerer, setter i knapper. Hun bor sammen med katten sin, lever et lavmælt liv og vier seg til arbeidet. Cecilie er gravid og har krefter i seg som trekker mot stedet hun selv ble født og Seselja bodde.

Spesielt delen som kalles «Soga om Seselja» blir formidlet med en presisjon og intensitet i språket som gjør at Lillegraven skaper bilder langt ut over selve teksten. Livet i en liten vestlandsbygd, hverdagspliktene, beskrivelsene av landskapet, ordbruken og rytmikken i diktene gir historien bredde og troverdighet. Stilmessig kan en del av diktene minne om Jon Fosses bruk av poetiske virkemidler. Lillegraven er en ordsmed som gjør Urd til en vakker og reflekterende samling dikt.

for
kjærleik
er noko
som raslar
i graset på
overskya
dagar

Diktene i Urd står ikke på barrikadene med knyttede never, men Urd formidler likevel både kvinnelig og feministisk styrke, den styrken som ikke synes hele tiden, men som ligger som en bærebjelke og bindeledd gjennom generasjoner. Evnen til å sy en families historie.

 

Tekst: Per Erik Andersen

Foto: Paal Audestad