Saloondørene hang skjevt, og den ene spilen var knekt. Plakaten med Biff Buffalo vaiet sakte. Clyde sto lent mot skiltstolpen utenfor El Paso med en lucky i munnviken. Solen falt mot åsryggene bak Stabbestad. Han hadde stått lenge. Bonnie kom trippende i skjørt og høye støvletter ned trappen fra Hotell Victoria og over plassen.
«Der er du jo. Gratulerer med dagen, Clyden min. I kveld spanderer jeg.»
Clyde spyttet i asfalten. «Har du plutselig fått penger?»
«Har du ventet lenge? Du kan få hva du vil. Kom vi går inn. Jeg spanderer.»
Lokalet var dunkelt, luktet av soltørret hud, svett lær og rutete skjorter. Prærie og ødemark i uken og evige jaktmarker fredag og lørdag. Bonnie feide gjennom svingdørene og bassrytmen fra Big & Rich’ «Save a horse, ride a cowboy» slo mot henne. «Aah, deilig, stor og rik!»
«Du vil vel ha hjørnebordet, Clyde». De safirblå øynene glødet da hun snudde seg mot ham.
«Hmpf. Tryggest i hjørnet. Liker ikke å bli skutt i ryggen.»
Den magre karen ytterst i baren holdt hardt om whiskeyglasset og ség nesten av salen. Rettet seg brått opp da hattebremmen traff bardisken.
«Noe å drikke?» serveringsdamen gynget over tregulvet med langkrøllet mahognyhår.
«Øl til Clyde. Og øl til meg. To hver.»
«Vil dere se m…»
«Clyde hungrer etter en «Hot mama» i kveld. Jeg tar en «Same old. Med cheese.» Bonnie smilte med tennene til gyngedamen og husjet henne avgårde. «Så. Clyde er tørst.»
Musikken skiftet til «The man in Black.»
«Tenkte kanskje vi kunne prøve å rane Jånni Cash.»
«Ikke tenk på penger i kveld, Clyde. Se her, øl allerede. Skål!»
Saloondørene svingte og inn kom Biff Buffalo og tre rufsete representanter fra Fremskutt Hofteparti. Svære, blinkende spenner på breie hundremetersbelter og mager som subbet nesten ned i strandsonen. Biff nikket mot Clyde.
«Jasså, den fortapte sønn vender tilbake.»
Clyde trakk hatten ned og ryggen tettere inn mot hjørnet.
«Noe i veien, Clyde?
«Neida. Jeg oppdaget bare akkurat en klisje. En hel bunch.» Han grøsset og hevet glasset «Skål vennen.»
«Biff er nok bare leid inn for å opptre. Gratulerer med dagen kjære.»
Hot mama-burgeren var toppet med stekt jalapenos, løk og salsa, mens Bonnies Old same hadde coleslaw som ekstrautstyr. FHP’erne satt seg to bord bortenfor og bestilte bakte poteter og super-nachos.
Sett på «That don’t impress me much» ropte Bonnie til bardama tre desserter og fire frydenlund senere. Biff Buffalo kom bort til bordet med en gaffel i hånden. Stilte seg foran henne.
«Vil du smake noe ekte saker?»
I det Bonnie snudde seg og rettet blikket mot gaffelen med potet og skinke, bøyde Biff seg ned og kysset henne på munnen.
«Hva faen…!» Clyde reiste seg så bordet veltet.
«Hissig tunge og myke lepper. Ikke verst hun her, Clyde.»
Et slag mot kjeven, Biff braste bakover og deiset i gulvet. Han trakk pistolen, reiste seg omtåket og bredbent. Hadde Biff stått høyere på valglista eller kanskje tilhørt et annet parti ville han kanskje bedømt situasjonen annerledes. Kanskje ville han visst at Clyde var både raskere, yngre og mer gretten enn ham. Kanskje kunne han feid hele opptrinnet vekk med en latter og et klaps på skulderen, men Biff sto på 26. plass og spilte gitar i helgene. Han løftet hånden og snerret «Jeg skal knuse deg».
Sekundet senere var colten sparket vekk, venstrearmen vridd opp mot ryggen og Clydes kniv rispet mot den tynne huden på halsen hans.
«Ingen kødder med dama mi.»
Gyngedama hadde fått med seg fire kugutter frå Sannidal borte fra bardisken «Ut!» skrek hun. «Ut av mitt hus!. Kom dere vekk hele gjengen.»
«Kul kniv,» hvisket Bonnie idet Sannidalsguttene geleidet henne, Clyde, Biff og gjengen ut på parkeringsplassen.
«Du er ikke så verst til å sloss, Barrow, smilte Biff og ristet på den hovne hånden. «To hundre kroner takk, mylady.»
Bonnie bladde opp en blå seddel og neide «Thank you, Biff.»
«Bare hyggelig.» FHP’erne bukket mot Clyde og snudde. «So long!» Skyggene ble smale og lange bortover mot Stoppen.
Clyde lente seg mot skiltstolpen, knipset en lucky ut av pakken og myste lenge mot Bonnie.
«Hm. Så mye fuzz for å slippe regningen. Kul dame.»
Hun tok han under armen. «Gratulerer med dagen, vennen. Saddle up! Nå går vi hjem. I kveld spanderer jeg.»
(Bonnies dikt på duken følger under bildet.)
Hipp, hurra!
Latter, klem og kvinnehviin
myke pakker, hard valuta
vi jubler i sirkel – i dag skal det feires
Så, blås ut lysene på verdens største kake
Røyken fra stearinen minner om små virvelvinder som feier over ørkenen
du og du og du er et av sandkornene det ikke lenger mulig å skille fra hverandre
og for hver ny kake, sandkorn, timeglass
feirer vi stadig ett skritt nærmere døden
All grunn til å juble
Litteraturgarasjen 
Ett svar på “Texas på El Paso”
[…] dukker Bonnie og Clyde opp og serverer en munnfull litterært måltid både på Langøya og på El Paso i Kragerø der det for øvrig var helt […]