Det går en tråd, en tekstlinje, en beat fra Håvard Rems første diktsamling i 1977, «Kall på heltene», til årets forestilling sammen med sønnen Simen, hvor far og sønn fremfører gjendiktninger av Bob Dylans og Leonard Cohens tekster på norsk. Rem har en mangfoldig produksjon å vise til, lyrikk, biografier, reisebøker, sakprosa, ofte med et dvelende og nysgjerrig skråblikk fra underdogens ståsted. Han representerer generasjonen menn som vokste opp med sekstitallets amerikanske motkultur og norsk pinsemenighet i bagasjen.
Med sine sorte dresser, vest og slips, sønn med rød gitar og far med et munnspill gjemt i nevene, starter Rem & Rem sin lyriske forestilling med «Dans meg gjennom kropp og ånd». Knytter sammen de religiøse aspektene i Cohens og Dylans tekster, likhetene i deres karrierer og fletter gjendiktningene sammen med egenproduserte låter og dikt.
Det handler om å være tro mot seg selv er den usagte linjen som ligger bak diktene og fremføringen. Far grynter med rytmisk, grumset stemme, og Simen har blitt så flasket på Dylan i barndommen at de lyse, nasale Zimmermanske tonene i «Evig ung» (Forever young) ikke høres ut som et plagiat, bare vakkert.
Gjennom anekdoter og resiteringer skimter man livet som en støvete sti med bakker og grøftekanter. Cohen nådde sitt bunnpunkt i karrieren på slutten av åttitallet. «Du er for gammel», «Du er over», «Du er ikke god nok lenger», sa plateselskapene og ville ikke gi ut den nye skiva hans. «Du står på en branntomt som en gjenglemt dør», sier Håvard Rem i et av diktene sine. I sin skam og depresjon satt Cohen i en konsertsal i Montreal og hørte Dylan fremføre fra scenen en av låtene ingen andre hadde tro på. Låten var «Hallelujah».
Håvard Rems kunnskap om personene, musikken og perioden er stor, men kveldens høydepunkt er likevel hans egen tekst om en norsk underdog i en helt annen sjanger enn musikken. Den sterke historien i «Balladen om Hanna Kvanmo.»
Hvor blei det av alle gutta? Dylan, Cohen, Rem og Rem burde fått voksne menn til å komme for en øl og litt mimring i januarkvelden, men de gjør ikke det. De er et annet sted. Det er synd at bare knapt tjue betalende i Skiens storstue, Ibsenhuset får høre poetisk reise gjennom rockehistorien og etterkrigs-Norge, en stille bønn om å hvert fall forsøke å være ærlig mot seg selv.
Like a bird on the wire,
Like a drunk in a midnight choir
I have tried in my way to be free.
Som en spurv på en snor
som en full i et skrålende kor
har jeg prøvd
prøvd å være
meg
Rem & Rem
Ibsenhuset, 21 januar
Arrangør: Litteraturhuset i Skien
Publikum: 25
Litteraturgarasjen 