julekalender

bing-crosby-christmas_1387306823

Julen er en klisje. Ifølge historikerne ble ikke Jesus født den 24. Desember, ikke den 25. heller, men sannsynligvis en gang tidlig på høsten i år 2. Vår tids jul har ikke så mye plass til frelseren fra Nasaret heller. Det er så mye annet vi skal rekke. Kjøpe inn kortreist mat, hente kaker hos mamma eller på kjøpesenteret. Gå på juleavslutning på fotballen, håndballen, innebandyen, svømminga og amatørteateret. Kjøpe juletre, vin og sjokolade, levere blomstergrupper og konfekt til tanter og onkler vi ikke har hatt kontakt med på et år. Føle oss mette, stresset og oppblåste, rekke et julebord eller to, være økologiske, tenke gjenbruk og ikke bidra til gavestresset, bare kjøpe en sjampo og duftlys til noen nye venninner av ungene. Pynte juletreet vi for all del ikke skal gå rundt, og klage litt over alt det grelle, overfladiske, overdrevne, overforbruket i desember. Og det er de samme sangene om igjen, overalt, julerøde og julegrønne og drysset med gullstøv fra Disney.

Men så sitter du der da, i bilen, på vei hjem, fredagen før jul. fullstendig bestemt på at julen får seile sin egen slapsete sjø, så kommer den den mest klisjefylte julesangen av alle. Originalen har solgt i mer enn 50 millioner eksemplarer, og sammen med andre versjoner og nedlastninger nærmer tallet seg det tidobbelte. Irving Berlins White Christmas sunget av  Bing Crosby. Første gang spilt inn i et amerikansk radioshow 1. Juledag 1941.

Fløytene i introen smyger seg inn et sted i Julofysen. Et mykt, hjerteformet sted bak i hjernen, og når den mørkebrune karamellstemmen til Bing forteller deg hva han ønsker seg, så er du allerede på gli og litt på nynner’n. På andreverset har du glemt kiloene du har lagt på deg i år, det er ikke så nøye,, bare vi har det hyggelig sammen, og på sisteverset plystrer du overtoner på refrenger og håper alles får hvit jul i år. Utenfor ytterdøra synes du det ligger en frisk duft av snø i luften, og bestemmer deg å henge opp kransen med einerbær og bjelle likevel.

White Christmas ble brukt i filmen Holliday Inn sommeren 1942, men solgte ikke, singelen ble overskygget av filmens hovedlåt, «Be careful with my Heart», men i slutten av oktober tok salget av og til jul var den mest spilt på nesten alle radiostasjoner.

Noen timer senere fyller du opp to glass vin eller konjakk, det er jo fri. Jeg kan jo tenne litt i peisen tenker du, finner frem noen nøtter og litt marsipan. Fyrer opp og nynner mens du kobler deg til Spotify. Ute står juletreet som snart skal pyntes, og rundt månen ligger en gyllen tåke. Er det en fnugg som faller mykt der borte? Det blir nok jul i år også, tenker du, synker ned i stolen. Kom her og sett deg litt da, sier du og trykker play.