De er forholdsvis raske å lese, men er like obligatoriske som mandel i grøten og juletre. Det første juleheftet kom ut i 1817 og appetitten har ikke blitt mindre. I år kommer det ca. 50 julehefter omsatt for rundt 60 millioner kroner.
Det første norske juleheftet, Julegave eller en liden samling av udvalgte Selskabs- og Drikkeviser ved norske Forfattere, utkom i Drammen 1817. Det første juleheftet for barn kom 1845, og hadde tittelen Julegaven for barnlige sind.
Juleroser
I 1880-årene kom de første «moderne» juleheftene, som i motsetning til de tidligste hadde fint utstyr, flere bilder, og ikke bare religiøst, men også folkeopplysende og nasjonalromantisk innhold, med nisser, juletrær, gaver til barna. De norske juleheftene på slutten av 1800-tallet var inspirert av tilsvarende danske, særlig Juleroser utgitt av Ernst Bojesen i København fra 1881. Dette var igjen inspirert av et fransk, som het Paris-Mucie. Disse bladene hadde litterære bidrag og illustrasjoner av kjente kunstnere. Også mange norske bidrog til Juleroser. Det første norske bladet av denne typen, Juleaften, kom ut 1883.
Husmorens jul
Juleheftenes store tid var første halvdel av 1900-tallet. Da utkom blader med titler som Jul i Norge, Jul og det nynorske Joletre. Også de periodiske bladene begynte etter hvert med egne julenummer, gjerne med ekstra påkostet utstyr. Etter hvert kom også lokale hefter og hefter for diverse yrkesgrupper som Jul i Trøndelag, Jul i Finnmark, Fiskarens Jul, Bondens Jul og Husmorens Jul. Denne typen julehefter er nå omtrent helt forsvunnet, bare noen ganske få eksisterer ennå. En del religiøse og andre organisasjoner har imidlertid fortsatt tradisjonen med julehefter, likeledes en del lokale historielag. Nåværende julehefter av denne typen er bl.a. LHLs julehefte og Rudolf Steinerskolens Jul med barna.
Knoll, Tott og Fiinbeck
I årene før og under den første verdenskrig kom de første rene tegneserie-juleheftene. Det første var Knold og Tot i Skole, som utkom 1911, og under verdenskrigen kom flere norsk-tegnede hefter. Senere kom en rekke andre blant annet Nils og Blåmann (1929), Fiinbeck og hans stormannsgale kone Fia(1930), Nr. 91 Stomperud (1938) og Blondie (1941).
Pondus på topp
Det er Frode Øverlis «Pondus» som selger aller best av juleheftene, tett etterfulgt av henholdsvis «Stomperud Jul» og «Knoll og Tott». I dette selskapet er «Pondus» relativt fersk. Tegneserien gjorde sin debut som julehefte i 1999, hele 88 år etter Knoll og Tott og 61 år etter Stomperud, forklarer markedssjef Cecilie R. Kjenes i Bladcentralen til Kampanje.
– Er det nostalgien som styrer juleheftesalget?
– Det kan virke sånn, men vi har også sett at det er noe fornying, spesielt rettet mot det yngre segmentet, sier Kjenes.
Digitalt
I år er «Jul i Flåklypa», basert på kinosuksessen med samme navn, «Stompa» og «Karsten og Petra» blant nykommerne.
– Tror du nordmenn er åpne for digitale julehefter?
– Det er sikkert noen som kan bli digitale, men jeg tror noe av verdien i juleheftene ligger i å ha dem på stuebordet og under juletreet, og da blir mye av den verdien borte, sier hun.
Gamle blad, nye lesere
Noe av det fine med julehefter er at de samme kan tas frem år etter år. Og både gamle julehefter og bøker er populært, forteller Tone Esborg i Halfdans Bokhus i Kroken i Drangedal.
– Vi har en solid samling av gamle hefter som får nye lesere. Julehefter går visst aldri ut på dato, sier Tone Esborg til Litteraturgarasjen.
Her er noen av årets julehefter:
Anne Cath Vestlys jul: Knerten
Anne Cath Vestly julehefte / Mormor og de åtte ungene
Asterix
Billy
Blondie
Carl Barks’ Jul
Donald Duck & Co julehefte
Donald Duck: God Gammel Årgang
Donald Ducks Julehistorier (bok)
Fiinbeck og Fia
Flåklypa
Hårek
Knoll og Tott
Lunch
Nemi
Norsk Donald
Nr. 91 Stomperud
Onkel Skrue julehefte
Pondus
Pusur
Reisen til Julestjernen
Rutetid
Skipper’n
Smørbukk
Snøfte Smith
Stompa
Tom & Jerry
Tommy og Tigern
Tuss og Troll
Viggo
Varg Veum
Walt Disney’s jul
Zits
Litteraturgarasjen 