julekalender

Julereia -Nils Bergslien 1922

Julereia -Nils Bergslien 1922

Selv om vi prøver, så får vi liksom ikke helt dreisen på Lucia-dagen her i landet. Sangen er vakker den, og det er noe uskyldsrent over barn med hvite kjortler og lys i hånden, men det er og blir noe utenlandsk over hele greia som vi ikke helt får tak i.

Unge Lucia var en jente fra Siracusa på Sicilia. En av legendene om henne sier at hun ba til Gud for å få sin dødssyke mor frisk igjen. Da det skjedde, ga hun i takknemlighet bort alle pengene hun hadde til de fattige i landsbyen. Stadtholderen i byen likte kristendommen dårlig, og beordret Lucia drept da han fikk greie på hva hun hadde gjort. Det måtte flere forsøk til før hun ble drept i år 300. Øynene ble stukket ut av henne, og hun ble forsøkt brent, men ilden rørte henne ikke. Etter sin død ble Lucia erklært som helgen; «Sankta Lucia» – eller «Den hellige Lucia av Siracusa», og ble skytshelgen for de blinde.

Da kristendommen kom til Norge brukte vi den julianske kalender som sa at 13. desember var den mørkeste og lengste natten i året. Katolske skikker blandet seg med djevelen, Lucia og Lucifer. Det måtte males tjærekors på inn- og uthus og alt måtte vært klart til jul før denne datoen. Hvis ikke kunne man bli dratt med av Åsgårdsreia (Oskorsreia/Julereia), et brokete følge av underjordiske, vetter og urolige døde sjeler. Lussekatter er den ondes bakverk, luciferkatter eller djevelkatter.

Luciasangen har hverken med St. Lucia eller Åsgårdsreia å gjøre, men er en sjømannsvise om bydelen Santa Lucia i Napoli i Italia. Det er svenskene som har fått teksten til å handle om lys, helligdom og renhet, og den norske teksten er deretter oversatt fra en av de svenske variantene.

Lyskransengelen er hentet fra tysk protestantisk julefeiring og På 1920-tallet begynte svenske avholdsforeninger å arrangere Lucia-opptog. Fra 1927 og fremover startet Stockholms Dagblad det som ble årlige missekåringer over den yndigste Lucia. Om noen av vettene i Åsgårdsreia hadde hevdet seg i konkurransen betviles sterkt. Og selv om den italienske sjømannssangen ikke har noe med jul på gjøre, får den freden til å senke seg i tussmørket likevel.