om Waits - foto: Anton Corbijn, lastet ned fra Tom waits ofisielle nettside

om Waits – foto: Anton Corbijn, lastet ned fra Tom Waits ofisielle nettside

Hold on

Faren var skotsk og moren norsk. I hvert fall nesten. Da Alma etter masse strev fødte sønnen Thomas Alan Den 7. desember 1949 ble barselavdelingen på Park Avenue Hospital i Pomona, California fylt av surklende. raspende gurglelyder.

I førti år, siden «Closin Time» ble gitt ut i 1973, har skramlekassen levert musikk som er på skrå av hovedstrømmen. I tjue album har Tom Waits brygget sitt eget mørke avkok i en blanding av sigarettrøyk, rock, jazz, mørke gatehjørner og blues. Han har også spilt skrudde og snedige roller i filmene «Bram Stokers Dracula, «The book of Elf» og «Seven Psychopats».

I don’t hope I fall in love with you

Tom Waits har en stemme og en sound som man enten hater eller elsker. Og er du en av dem som ikke klarer den bakfulle, varme skittenheten i lydene hans, så er likevel sjansene store for at en av dine topp ti favorittsanger, tolket av nesten hvem som helst, er nettopp en Waits-låt. Bruce springsteen har eviggjort «Jersey girl», og her hjemme har Martin Halla gjort en versjon av «Take it with me» som selv opphavsmannen var imponert over.

Little drop of Poison

Waits univers er fylt opp av underdoger, bartendere, halv- og heltømte glass, horer og hostende kjederøykere. Og oljeflekker. «Det interessante med oljeflekker på veien er at hvis du kommer tilbake dagen etter så er de borte. Det er litt som med løv eller fjær – du finner dem ikke på samme sted igjen. Det er derfor jeg liker dem, fordi de har midlertidig liv,» sier Waits i et intervju med Kulturmagasinet K.

In the neighborhood

Noen har evnen til å få vanlige setninger til å bli poesi, når Tom Waits intervjues eller roter seg bort i anekdoter, kan det like gjerne høres ut som om han er i gang med en av låtene sine. Han fryktes av journalister for å gi sære, sure og sjeldne intervjuer. For å gi ytterligere liv til rykter og myter startet Tom Waits et intervju med seg selv slik:

«I must admit, before meeting Tom, I had heard so many rumors and so much gossip that I was afraid. Frankly, his gambling debts, his animal magnetism, coupled with his disregard for the feelings of others… His elaborate gun collection, his mad shopping sprees, the facelifts, the ski trips, the drug busts and the hundreds of rooms in his home. The tax shelters, the public urination… I was nervous to meet the real man himself. Baggage and all. But I found him to be gentle, intelligent, open, bright, helpful, humorous, brave, audacious, loquacious, clean, and reverent. A Boy Scout, really (and a giant of a man). Join me now for a rare glimpse into the heart of Tom Waits. Remove your shoes and no smoking, please.»

Clap hands

Selv om man alltid gjenkjenner en Waits-låt, så er han eksperimentell i formen, fra ren pianoblues på midten av syttitallet til gryntende rytmemusikk i «Real Gone» fra 2004 og «Bad as me» fra 2011. Han leker, gjør narr, av seg selv og andre, gir faen og skramler krokete videre med sine særegne låter av råhet og sårhet.