3. DES – The horror, the horror!

«Elven åpnet seg foran oss, så lukket den seg bak oss igjen, som om urskogen hadde tatt seg en spasertur over elven for å stenge veien tilbake for oss. Vi boret oss dypere og dypere inn i mørkets hjerte. Det var stille som i graven. Om natten hendte det at vi hørte trommer fra den andre siden av trebeltet. Lyden rullet oppover elven, og ble hengende svakt i luften, høyt over hodene våre, til det grydde av dag. Vi ante ikke om det varslet krig eller fred, eller om det kanskje var en slags bønn. Like før daggry falt det en kjølig ro over skogen. Alle tømmerhoggerne sov, bålene deres hadde brent ned, og hver gang det knakk i en kvist så skvatt du. Vi var vandrere på en forhistorisk jord, på en klode som like godt kunne vært en ukjent planet.»

Utdrag fra Mørkets hjerte (Heart of Darkness), Joseph Conrad 1899.

Den 3. desember 1857 ble Józef Teodor Konrad Korzeniowski født i Berdyczów som nå tilhører Ukraina, den gang Polen. Joseph Conrad hadde en tøff oppvekst, begge foreldrene døde da han var elleve. Som fjortenåring dro han til Marseilles, videre til England etter fire år hvor han startet som sjømann og hjelpegutt i britiske handelsflåten. Gjennom mange år og lange reiser fra England til koloniene arbeidet Conrad seg opp til å ta skippereksamen i 1886. samme år ble han britisk statsborger.

I 1890 dro Conrad til Kongo for å være kaptein på en belgisk elvebåt som trafikkerte på Kongoelven. Reisen ble et vendepunkt for Conrad, både fordi han ble sjuk og bare så vidt kom seg tilbake til England, men kanskje mest fordi han så den ekstreme voldsutgytelsen mot de innfødte i belgisk i Kongo.

1 1899 ble Heart of Darkness utgitt som en tredelt føljetong i Blackwoods Magazine, som roman ble historien utgitt første gang i 1902.

Bokens tittel har blitt et slags idiom, en egen selvstendig vending delvis løsrevet fra selve boken. Heart of Darkness som begrep nærmer seg ondskapens og helvetes kjerne.

Få bøker har blitt analysert og tolket så mye som Conrads Mørkets hjerte. Orson Wells lagde radiohørespill av den, historien har blitt filmet flere ganger, mest kjent er Francis Ford Coppolas Vietnam-versjon «Acopalypse Now!» fra 1979 med Martin Sheen og Marlon Brando i hovedrollene.

Hvorfor har Heart of Darkness en slik uvanlig leserappell fortsatt. Et svar kan være at boka engasjerer ved å stille utfordrende og stadig dagsaktuelle spørsmål om forholdet mellom ulike raser og folkegrupper, mellom rike og fattige deler av verden. En annen grunn til at Mørkets hjerte treffer så mange forskjellige typer lesere ligger kanskje i forholdet mellom fortellingen og forfatteren.

The Heart of Darkness er med på de fleste lister og kåringer over viktige og betydningsfulle romaner.

En kveld da jeg kom inn til ham med et stearinlys, skvatt jeg til da jeg hørte ham si med skjelvende stemme: «Jeg ligger her i mørket og venter på døde.» Stearinlyset sto mindre enn tretti centimeter fra øynene hans. Jeg tvang meg til å si: «Å, for noe tøys!» så ble jeg stående som fjetret og stirre ned på ham.

Aldri har jeg sett, og jeg håper inderlig at jeg aldri noen gang får se noe som ligner den forandringen som nå gikk over ansiktet hans. Å nei, det var ikke slik at jeg ble beveget. Jeg ble stående som bergtatt. Det var som om et slør ble revet i stykker. Det elfenbensgule ansiktet skiftet mellom mørkt og dystert hovmod og det mest hensynsløse maktbegjær. Så kom det en ynkelig bølge av redsel, og så – intens, bunnløs fortvilelse. Levde han sitt liv om igjen ned til hver minste detalj, begjæret, fristelsene, og alle de gangene han hadde gitt seg hen, i dette ene kritiske, innsiktsfulle øyeblikket? Han ropte hviskende ut etter et syn, en slags visjon – han ropte to ganger, et skrik som ikke var stort mer enn et pust:

«Å! Grufullt! Grufullt!»   

————————-

Dagens julebonuslåt

The Pogues & Kirsty McColl – Farytale of New York