Sent i februar 1941 ligger syv år gamle Karin syk med feber og lungebetennelse i en leilighet i Stockholm.
«Mamma, kan ikke du fortelle om Pippi».
Moren, Astrid, tar datterens klamme hånd og setter seg på en malingsslitt krakk inntil sengen. Mange ganger har de sammen diktet opp historier om den fregnete jenta med flettene og strikkede strømper, i bringebæråkeren om sommeren i Vimmerby, når mor og lillejenta badet i stampen. Små historier om ei rødhåret jente som ikke gjorde alt hva de voksne sa.
«I kveld var det blitt jul i den stor Villaen hvor Pippi bodde alene.»
Mammaen, Astrid, har vært gift med ektemannen Sture i 3 år. De traff hverandre i 1928. da Astrid fikk jobb som sekretær i Motormännens Riksförbund. Hun ble gravid første gang som attenårig journalistlærling i «Vimmarbytidningen». Barnefaren var redaktøren som gjerne ville gifte seg med unge Astrid. Hun takket pent nei, reiste gravid fra småbyen til København og fødte Lars på Rigshosptalet den 4. desember 1926. Rigshospitalet var det eneste offentlige stedet i Norden hvor man kunne føde et barn uten å oppgi opplysninger til offentlige instanser. Lars ble først plassert i fosterhjem, før Astrid hentet ham hjem i 1929.
«Snøen falt utenfor, Pippi kikket på det hule treet og tenkte på alle vennene hun hadde, spesielt Tommy og Annika. «De fortjener å få alt de ønsker seg til jul, tenkte Pippi.»
Lille Karin smilte, lukket øynene og klemte morens hånd.
Da mamma Astrid vrikket foten er par år senere, brukte hun tiden til å skrive ned historiene hun og datteren hadde diktet opp som en presang til datterens tiårsdag. Hun sendte manuskriptet til et forlag og ble refusert. Etter bearbeiding sendte hun historiene inn til en barnebokkonkurranse og vant førsteprisen 13. september 1944. I brevet hun vedla skrev Astrid Lindgren:
«Inneliggande tillåter jag mig översända ett barnboksmanuskript, som jag med full förtröstan emotser i retur snarast möjligt.
Pippi Långstrump är, som Ni kommer att finna, om Ni gör Er besvär att läsa manuset, en liten Uebermensch i ett barns gestalt, innflyttad i en helt vanlig miljö. Tack vare sina övernaturliga kroppskrafter og andra omständigheter är hon helt oberoande av alla vuxna och lever sitt liv ackurat som det roar henne. I sina sammandrabbningar med stora människor behåller hon alltid sista ordet.»
13 september har senere blitt sett på som Pippis fødselsdag. Pippi (Pippilotta Viktualia Rullgardina Chrysmynta Efraimsdatter Langstrømpe) er verdens sterkeste jente. Hun har fregner og røde fletter som står rett ut, sier voksne imot og har dårlig oppdragelse. Hun bor uten foreldre i et hus som heter Villa Villekulla sammen med sin prikkete hest og apen Herr Nillson. Pippi spiser krumelurpiller, moren er i himmelen, faren er negerkonge på en sydhavsøy og Pippi har en veske full av gullpenger.
Det er Inger Nilsson som gestalter Pippi i filmene som første gang hadde premiere i 1969, og for oss som har vokst opp med Pippi på TV er det rett og slett umulig å skille Pippi Langstrømpe fra Inger Nilssons bedårdende, betagende og rampe-søte ansikt.
Kanskje er Pippi et traumatisert og ulykkelig barn, et tema som Astrid Lindgren nærmer seg i flere av sine bøker, spesielt Mio min Mio og til dels Emil, Ronja Røverdatter. Kanskje, men det er likevel Astrid Lindgrens kloke og varme tilnærming til barndommens fantasiverden som gjør at Pippi fortsatt kanskje er det største forbilde og den sterkeste hemmelige powergirlen for voksne jenter og gutter i tretti-, førti- og femtiårsalderen.
Litteraturgarasjen 