Litteraturgarasjen vil i en serie portretter snakke med personer som gjør eller har gjort en forskjell i vanlige folks hverdag. Først ut er baker og innehaver av bakeriet «Rent mel i posen», Siv Svolsbru.
Det er siste fredag i november. De første snøfnuggene kan anes og lukten av vinter blander seg med trykksverte fra avisene i kiosken på hjørnet. Salgsannonser i krigstyper; «Black Friday». Det kommer visst fra utlandet. Nede på kjøpesenteret Down Town strimer folk rundt i kjedebutikker for å kapre en mulig julegave til tretti prosent avslag. Minst.
Og det skjer i de dager
Rett i nærheten av sentrum, i en sweitzervilla fra siste halvdel av åttenhundretallet er det også yrende aktivitet. Bakeriet «Rent Mel i posen» har åpent onsdag, torsdag og fredag og i dag stimler folk seg inn på de få kvadratmeterne foran salgsdisken. Den grønnmalte inngangsdøra under svalegangen gir litt jule- og skomakergatafølelse. Bakeriet består av et stort rom og produksjonen er åpen, og det baker og innehaver Siv Svolsbru finregnet på, og bet negler for før åpningen høsten 2012, har blitt et lokalt fenomen og gitt puffet til en økologisk oppvåkning i Porsgrunn.
Det er nesten ikke plass til flere kunder inne i selve lokalet, noen slapper av noen minutter på en benk utenfor. Folk ler og hilser på halvkjente. En mann i trettiårene åpner den knirkete ytterdøren og stikker hodet inn «Har du flere kanelboller igjen?»
«Nei, dessverre, de er revet bort allerede. Jeg klarte ikke lage flere.»
«Helt ålreit, legg av fire scones med nøtter og rosiner til meg, så kommer jeg innom senere»
«Jeg regnet og regnet før jeg startet opp, og fant at jeg måtte klare å selge sekstiåtte brød hver dag for at dette skal gå bra,» sier Siv. «I dag har jeg vært her siden før fem, bakt 250 brød, en masse kanelboller og scones. Like før vi åpnet klokka ni sto hele plassen her foran disken ful av deiger til heving.» Siv har sunt korn og kremmerblod i årene. Hun utdannet seg innen økonomi og handel i Norge og som baker i Irland. På Facebooksiden hennes står et sitat fra den amerikanske forfatteren Henry David Thorau » Go Confidently in direction of your Dreams.»
«For tjue år siden hadde jeg aldri trodd at jeg skulle holde på slik jeg gjør nå, men dette er virkelig drømmen min. Jeg må ansette flere nå for å rekke over, men selve bakingen må jeg fortsette med selv.
Led oss inn i fristelse
Butikken har vært åpen i to timer. Det dufter nystekt fra ovnene i bakgrunnen og det begynner allerede å bli glissent i hyllene. Rugbrød, speltbrød, surdeigsbrød, det er råvarene som er viktigst. Før jul i fjor solgte Svolsbru så mye julekaker at hun gikk tom for smøret hun får fra Røros.
«Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre, folk bestilte og jeg hadde ikke smør. Jeg kunne ikke bake.»
«Vanlig meierismør da?»
«Nei. I oppskriftene mine bruker jeg smøret fra Røros, og da kan jeg ikke bruke noe annet. Smaken er viktigst. Jeg må være ærlig. Jeg kan ikke jukse.»
Selv om det stadig kommer nye folk inn i det lille bakerilokalet, og det selges mer enn hva jentene klarer steke, er kundene blide. De kjøper av de brødene som er igjen, og synes det er stas å få nystekt speltbrød rett fra ovnen.
Jeg tar en bit av en scones og legger til side et rundt brød med fiken og valnøtter før hun går tom.
Det ligger i kornet
«Det brødet der er laget av svensk hvetekorn og en gammel rugtype som også kommer fra Sverige», sier Siv. «Steinmalt så klart, det må være steinmalt. Moderne industrialiserte korntyper er modifisert for å vokse fort, og for å få brødet til å bli stort og luftig. Det blir malt på stålmøller og videre i prosessen så får det en så høy temperatur at mange av de naturlige enzymene blir borte. Hemmeligheten ligger i kornet.»
«Er ikke ‘øko’, ‘grønn’ og ‘kortreist’ en snobbete trend for eliten da?»
«Det er mulig, men ikke her hos meg. Det er vanlige folk, alle slags folk som kommer innom og kjøper. Noen teller på kronene om de har råd til en kanelbolle til og så blir de glad hvis de kan få kjøpt den. Andre er mer engasjerte i matindustri og politikk og holder lange avhandlinger. De gråposene der med kornblanding for eksempel, selges på Mathallen i Oslo, granula til yoghurt og slikt. Det selger alt unna med det samme og vil ha det dobbelte av hva jeg leverer, men foreløpig så klarer jeg ikke. »
Det har roet seg ned et par minutter. En av hjelperne rekker Siv en kopp kaffe og ler.
«Her ser dere. Alle er så greie. Kunder og medhjelpere. Jeg er jo fra Porsgrunn, er født og oppvokst her. Det er så god stemning her. Folk har blitt så interessert i hvordan man lager økologisk mat, snakker om hvordan man gjorde det i gamle dager. Selv om jeg jobber sytti, åtti timer i uka, så synes jeg det er en gave å få lov til å holde på med dette. .»
Det knirker i den lave, grønnmalte døren, inn kommer en flott dame på omkring sytti. Nede på kjøpesenteret får du 5 rosa ørevarmere for prisen av for 2. Utenfor faller de første korn av snø.«Hei Siv», sier damen ved døren. «Det ble litt glatt i dag. Er jeg for sent ute?Har du mer brød igjen.»
Foto: Litteraturgarasjen – Astrid Borchgrevink Lund.
Litteraturgarasjen 
2 svar på “Gi oss i dag vårt ærlige brød”
[…] foredrag om «Sult» i Skien bibliotek og delte ut gratis kanelboller til publikum. Ærlig brød fikk vi også fra siv […]
[…] Les også om baker og innehaver av bakeriet «Rent mel i posen», Siv Svolsbru. […]