Kategorier
Poesi

November dør

frost 3

 

 

Det er lik i luften. Jeg får lyst til å sove videre. Eller reise. En frossen, hardkokt sol skimtes matt og lav i horisonten. Kulden drysser stumt i menneskenes sinn. Gresset har fått sin gulgustne dødsstivhet. En hagestol er forlatt. Døden ligger i gresset. Jeg kan følge de første dovne fnugg synlig mot nakkebøyde sorte åser, synker lydløst, dekker bakken som et klede. Vinteren er en sten. Trærnes skjelett rimes hvite. Tomme terrasser. Tiden koagulerer. Det snør innvendig.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..