November

Over elven ligger en grå novemberdyne. De siste restene av sommer er pakket inn i kald bomull og vi konserveres av kulde og rå luft. Våren er på andre siden av månen som en lyskuppel uten strøm.

Tusen kilometer lange bølger skal oppstå der ute før vi igjen sitter på muren og april lukter tare. På den andre siden av tidevannet vil sanden igjen holde oss under ryggen.

Vi slipper våre stener i havet gjennom vinteren, dras mot hverandre fra andre kanter.
Det risler i blåskjell ved fjære sjø og plastjollene ligger ennå døde på land, med falmet bunnstoff i forskjellige farger, og buken i været.

Senere hører man kanskje Juni, Juli med hatt og Mai med sine mamelukker sitte å hviske om August. Han har hatt en affære med April, hun med den freidige alpeluen.

Juni uten kjole, som plutselig, fra dødvinkelen, blinker med ranker av vin og nylonnetter. Som oransje dampskjell med varme urter slurper jeg henne hel. Dansen svinser henne hele tiden i hælene, latteren farer som en mild skygge i hvert skritt hun forlater, og jeg logrer som en gomodig bøffel når hun senker seg over meg med huden full av granateplejuice.

Nå har november lagt seg med isende fuktighet i margen. Lengsel er en trofast kjærlighet.
Et fange ved har ventet i månedsvis, trærne har sluppet alt de har i hendene, mørket er en brønn, og alt vi har er en fyrstikk.