Per Erik Andersen (fv.), Astrid Borchgrevink Lund, Tor Arne Ursin, Gina Winje, Tove Nilsen, Anders Heger, Bjørg Vik (foran).  Foto Marie Borchgrevink Lund

Per Erik Andersen (fv.), Astrid Borchgrevink Lund, Tor Arne Ursin, Gina Winje, Tove Nilsen, Anders Heger, Bjørg Vik (foran). Foto Marie Borchgrevink Lund

Dette hadde jeg aldri trodd, sa en overveldet Bjørg Vik som lørdag ble feiret for sitt 50 år lange forfatterskap, i hjembyen Porsgrunn.

Mange ville rette takk til den anerkjente forfatteren som kan kvittere ut tretti utgivelser; romaner, novellesamlinger, skuespill, hørespill og barnebøker og som er oversatt til over tretti språk. Bjørg Vik har vært nominert til Nordisk råds litteraturpris tre ganger. Hun ga ut sin første bok, novellesamlingen «Søndag ettermiddag” i 1963.

Det var Litteraturgarasjen har sammen med Porsgrunn kommune og Cappelen Damm som stod for arrangementet i Porsgrunns storstue, kulturhuset Ælvespeilet. Feiringen ble ledet av Litteraturgarasjens Per Erik Andersen og Astrid Borchgrevink Lund, og flere ville gjerne hedre Bjørg Vik på denne kvelden; Porsgrunns kultursjef Gina Winje, forlagsredaktør Anders Heger, forfatterkollega og venn Tove Nilsen og regissør Tor Arne Ursin på vegne av Grenlands kulturliv.

Denne lysbildefremvisningen krever JavaScript.

Starten på en epoke

– Det som feires her i dag – femtiårsjubileet for Bjørgs debut – er begynnelsen på et stort og omfattende forfatterskap. Men det er også noe langt mer. Det er innevarslingen av en ny fase i norgeshistorien, sa Anders Heger.

– Enhver debut er starten på noe. «Søndag ettermiddag» var starten på en epoke, et tidsskifte, et nytt litterært Norge. Den var et lavmælt tordenskrall, som innevarslet en ny tid, fortsatte Heger som presiserte at Bjørg ikke var alene om dette.
– Men den litteratur vi nå ser å utfolde seg rundt oss kan vanskelig tenkes uten henne. I bok etter bok, i stykke etter stykke, gikk hun fra å være herold for den nye tid, til å være aktivist i den, til å bli dens naturlige og selvfølgelige førstedame. Ser man det retrospektivt, er det slående: Herregud, så langt forut hun var! Så tidlig hun så det! Det personlige i litteraturen, den kvinnelige erfaringsbase, det rolige, tolerante, men stille insisterende i hennes tekster – det lå liksom hele tiden en ti års tid foran resten – men hun hadde tålmodighet til å vente på at vi andre skulle komme etter.
– For Cappelen forlag, som det er min oppgave å hilse fra i dag – er det selvfølgelig også et annet element som skal nevnes i dag. Bjørg Vik spiller en helt spesiell rolle i forlagets historie. Hun kom til et riktignok gammelt og tradisjonsrikt, og utvilsomt arrogant, men fremdeles ganske lite, ganske famlende forlag – en institusjon, som i likhet med henne selv sto foran sitt gjennombrudd. Da det kom – få år etter Bjørgs debut, var det med den trygghet og selvsikkerhet som bare et solid fundament i viktig skjønnlitteratur kan gi.

Utgi bøker, kan hvem som helst. Å være med på å lage bøker som preger sin tid, endrer livene til de som leser dem og blir en del av generasjoners selvbilde – det er et nærmest ufattelig privilegium.  Bjørg Vik plasserte oss i tiden. Gjorde oss viktige. Fra den myke sofaens nødrop til Elsi Lunds vandringer under poplene på St. Hanshaugen var vi der, midt i tiden, midt i leserenes liv, midt i det Norge som endret seg rundt oss.
– Jeg har forsøkt å si det før, Bjørg, men det skader ikke å gjenta det: Du aner ikke hvor mye vi skylder deg. Etter femti år i litteraturens tjeneste, tretti bøker, utallige oversettelser, oppføringer, artikler, kåserier, og et stempel på tre generasjoner nordmenn, kviterer forlageriet med fire fattige bokstaver: Takk.

Syklet til Moldhaugen

Blant gratulantene var også Porsgrunns kultursjef.

– Det er mer enn en utsøkt glede å få lov til å hilse deg med 50års jubileum for forfatterskapet ditt.

Det er en stor og dyp glede, fordi du har skrevet:

fra denne byen i denne byen, om denne byen – på ett eller annet vis har Porsgrunn tatt bolig i deg.

Da jeg var barn var du min levende forfatterdronning, uendelig vakker og uendelig klok, fortsatte Gina Winje.

– Du pekte og peker ut i verden, det var viktig da som nå, og inn i mennesket i bøkene dine.

Jeg næret meg av dine ord, i skrift:

– Leste alt etter hvert som det ramlet inn døra. Stolt og glad syklet jeg over til Moldhaugen for å intervjue deg, om bøkene dine, om Sirene, om det å være forfatter. I 1975. Det var en god ballast for en jente som vokste opp på 60 og 70 tallet i Porsgrunn. Du har vært grunnstein og bærebjelke, i byens liv – som forfatter, men også i så mange andre kapasiteter. Inntil i høst trodde jeg at mitt forhold til deg var helt spesielt – det deler jeg med mange.

Du er viktig for en hel by, og du er viktig på en helt spesiell måte for lesehungrige, skrivehungrige, i et helt land!

Du har skrevet byen vår i sangen din: Porsgrunn min by.

Det er med stolthet, takknemlighet og ydmykhet at jeg, på vegne av Porsgrunn kommune, takker deg for din tilstedeværelse, og gratulerer med jubileet, presiserte Gina Winje.

Bjørg Vik. Foto Oda Lilløy Andersen

Bjørg Vik. Foto Oda Lilløy Andersen

Hedersgjesten fortalte om hvor tilfeldig hun hadde havnet som journalist i Porsgrunns Dagblad, traff mannen i sitt liv, Hans Jørgen og ble dermed værende. Med glimt i øyet tok hun imot både hyllest og blomster.

Over the Rainbow

– Bjørg Vik er uten tvil både Porsgrunns og norsk etterkrigslitteraturens førstedame, sa kveldens arrangementsledere, Litteraturgarasjens Per Erik Andersen og Astrid Borchgrevink Lund mens Porsgrunnsduoen Röde og Elde avsluttet med Bjørgs yndlingsmelodi ”Over the Rainbow”.

Drømmen om frihet – portrett av Bjørg Vik

Hold kjeft og vær deilig!

borchgrevink byline