herværk1

Lokalet drev i en tæt, blaa tobakstaage, stemmerne summede og steg til høje latterbrøl, lyden av cocktailrysteren knasede uafladeligt. «Fire sjusser her!» «Bacardi!»| «En beskeden dubonnet!» «Champagne!» Og stadig summede grammofonen i baggrunden, hawaiian guitar, saxofon, xylofon og jamrende negerkor, en sagte men vedvarende bedøvelse, der satte rytme i sjusser og cocktails. Og naar grammofonen stansede, brød det ud en ny og uendelig lyd fra en ventilator, en lyd, der udhulede hjernen.

Alkohol og eksistens

København i 1920-årene. I en tåke av jazz, alkohol og erotikk drikker Kulturredaktør Ole Jastrau i Dagbladet seg ned gjennom den borgelige fasade og resignert inn eksistensielle grublinger. Hva gjør jeg her? Hvor langt rekker jeg? Hva er vitsen med hele greia? «Hærverk» av Tom Kristensen beveger seg inn i de store spørsmål og skildrer på elegant vis at livet sjelden har noe fastisvar.

Stamgjestene på Bar des Artites passer til interiøret. Slitt og falmede, like brune innvendig som veggene i den mørke baren. Jastrau drikker seg fra penger, venner, kone, jobb, samling og sans sammen med et kobbel av dårlige venner.

Kultbok

Hærverk er ikke en bok om alkoholisme. Tom Kristensens hovedperson, Ole Jastrau har tatt en slags avgjørelse om å drikke seg til grunne, han drikker seg mer inn i problemene enn fra dem. Blant svirevenner kalles Jastrau for Jazz, og jazz er symbolet på opprøret, friheten og borgelighetens motsats.

«Jastrau lænede sig tilbake og nød øredøvet den flydende tilstand han var i. En rislende glans spillede i messing og glas og blankpolært træ. Det lignede havblik. Men plutselige uvejrstrusler kunde fare hen over den speilblanke flade og lige saa pludselig forsvinde. Han kunne føle trang til at hvile, til at lade alt glide, og saa med èt handle, være fjende, være ven, og saa med èt glemme igjen. Steminger var uden genlyd, handlinger uden ekko.»

Cover med hentydninger til Munchs skildringher av apatiske borgere. Forfatteren selv til venstre i bildet.

Cover med hentydninger til Munchs skildringer av samfunnets apatiske borgere. Forfatteren selv til venstre i bildet.

Slaktet

Boken brøt med de fleste av datidens litterære normer og kunstbegreper da den ble utgitt på Gyldendal forlag i 1930. Tom Kristensen var en kjent og prisbelønnet forfatter og mangeårig kommentator og journalist i danske «Politiken». Gjennom hovedpersonenes slørede øyne får vi en poetisk promilletest på den politiske samtid sammen med den evige kampen i menneskets indre. Anmelderne slaktet boken, kalte den for møl, men etter hvert også for en nøkkelroman i Kristensens karriere. «Mer et helt nøkkelknippe», repliserte Kristensen.

tom kristensen

En av de få som fremhevet bokens kvaliteter, var Knut Hamsun.

”En genistrek og et kjempeverk….. jeg beder Dem motta min ærbødige hyldest.

Jeg har selv skrevet bøker, det mangler ikke, men nu er jeg ydmyk, ingen bok er som Deres.”

Tom Kristensen bruker Hamsuns uttalelser for hva de er verdt i markedsføringen av boken som raskt oppnår kultstatus. Det få visste var at flere av fyllescenene i «Hærverk» er nesten biografiske skildringer av Hamsuns egne eskapader i København på 1890-tallet. Av nyere, sammenlignbar litteratur kan nevnes journalisten og forfatteren Yngvar Senstads selvbiografi fra 1982, «Dranker, klovn og løgner».

Få eksemplarer

Hærverk ble trykket opp i Norge siste gang i en heftet utgave i 2001, før det i en innbundet utgave i 1978. Nå er den nesten umulig å få tak i på norsk, men det finnes noen danske eksemplarer i antikvariater rundt omkring. Kanskje på tide med en renessanse for en av mellomkrigstidens viktigste nordiske romaner.

pea byline