«Det finnes ingen grunn. Livet er tilfeldig, og valgene man tar, er ofte tilfeldige,»
Dette er en av de bærende setningene i Helga Flatlands nyeste roman «Det finnes ingen helhet.» Flatland har gjennom tre bøker undersøkt tap, sorg, forsoning, menneskelige reaksjoner og relasjoner i livets tunge faser. Hun tør å gå forbi de og belyse mer enn de opplagte og synlige sidene ved det vanskelige i å være menneske og medmenneske.
«De to første bøkene «Bli hvis du kan, reis hvis du må» fra 2010 og «Alle vil hjem, ingen vil tilbake» fra 2011 handler om de tre kameratene, Tarjei, Kristian og Trygve som blir drept av en veibombe i Afghanistan og hvordan denne katastrofen påvirker familie og venner i den lille bygda.
I «Det finnes ingen helhet» har Flatland beveget seg noe bort fra det politiske aspektet, og undersøker hva som skjer i oss når sorgen til slutt slipper noe av taket, og livet må fylles med noe annet.
Flatlands sterke side er beskrivelsen av de mange fasetter som finnes i følelser som tap, sorg og forsoning. Hun tør å undersøke og vise også baksider av disse følelsene. Hvordan man kan være sjalu og rasende for at ofre tar for mye plass, hvordan det å gi omsorg og forståelse for andre samtidig kan være en måte å fylle tomrom i eget liv.
Bøkene er bygd opp rundt ulike fortellerstemmer og kjernescener. I «Det finnes ingen helhet» er det kommunelegen Ragnhild, Tarjeis foreldre, Karin og Hallvard og den fjerde kameraten Bjørn som portretteres. Ragnhild har den bærende fortellerstemmen i denne boken. Som lege i den lille bygda som har stått i sentrum for all sorgen i flere år. Nå som livet begynner å bevege seg videre, føler Ragnhild et tomrom og et slags savn etter andres lidelse og sorg som hun har fylt livet med etter katastrofen. Likevel er det portrettene av Tarjeis foreldre, Karin og Hallvard som gjør sterkest inntrykk i denne boken.
Helga Flatland har en filmatisk komposisjon i sine bøker. Hun bruker utvalgte scener og tidspunkter som hun belyser fra forskjellige personers vinkel. Noen ganger viser hun oss den motsatte siden av saken, andre ganger litt på skrå, omtrent som en filmscene blir skutt fra forskjellige vinkler. Dette er et virkemiddel som er brukt av forfattere før, men selv om settingen er jordnær og temaene alvorlige, ser man frisk smartness og digital ungdommelighet i Flatlands romankomposisjon.
«Det finnes ingen helhet» er en verdig avslutning i triologien om Tarjei, Kristian og Trygve og følgene av bombekatastrofen. Det er ingen roman hvor det bygges opp til klimaks eller hvor mye står på spill. Boken står ikke barrikadene, den byr seg ikke frem. Den er lavmælt, men likevel en insisterende ærlig roman om fasettene i alvorlige sider ved livet. Det er en stille bok som vokser og griper stadig dypere etter hvert som Flatland maler frem troverdige bilder av sammensatte mennesker.
Det finnes ingen helhet
Helga Flatland
Aschehoug 2013
220 sider
———————————————————————–
Foto: Astrid Borchgrevink Lund
Relaterte saker:
Ett svar på “Helga har skapt en helhet”
[…] https://litteraturgarasjen.no/2013/09/05/helga-har-skapt-en-helhet/ […]