20130610-pit2013-0437

(Foto: Dag Jenssen)

Jeg hadde vært på festivalåpning kvelden før og denne kvelden skulle jeg på Blam! Var litt trang og seig i kroppen. På kontoret lå papirene i bunkevis. Vi forsvinner ikke, sa de. Du slipper ikke unna. Løft oss, skriv på meg, ekspeder meg. Tegninger og forespørsler, et anbud med frist for fjorten dager siden, en plankebit med noen tall på, en brevåpner og en rosa postit-lapp med brukernavn og passord på kryss og tvers. Den treleddede skrivebordslampen jeg aldri slår på, en binders jeg har klødd meg i øra med og en gul remse trafikkbot fra en kar som heter Security Park og bor på Domus. Kroppen føltes tung. Jeg burde trent mer, lekt mer.

Jeg var fornøyd med det brusteinsballet til PIT – beste de har hatt, og etter et par kopper kaffe var humøret noe på vei opp. Papirene ble liggende.

I Ælvspeilet er veggene grå og stolene sorte. Nede på scenen sitter fire fyrer i kontorkulisser; stempler og skyfler bunker. Kristján Ingimarsson og Neander Teater har en definert ramme for forestillingen sin. Kontolandskap, hverdag, rutine, Kjedelig, kjeeedelig. Så begynner det. Blam! En macho-ballett som treffer meg midt i trynet.

Menn som leker er sjarmerende deilig å se på, og usannsynlig spreke menn med humor og selvironi som spruter ut energi er imponerende for alle kjønn i salen. Jenta ved siden av meg vrir seg i setet, klynker og klapper begeistret. Gutta herjer med alt av actionfilmreferanser og bruker kontorrekvisitter som våpen, drakter, fly, biler, monstre og utenomjordiske vesener. Kraften fra scenen er rett og slett deilig.

A4-livet pulveriseres. Kontoret forsvinner og reglene forholder seg til tegneserier. Drep eller dø!. Vinn! Spring. Splat! Boom! BLAM!

20130610-pit2013-0526

(Foto: Dag Jenssen)

Forestillingen vant Reumert-juryens særpris i 2012, en viktig pris i Danmark. Det må være kult for en særing og nerd som Kristján Ingimarsson. Han har samlet en gruppe halvgale skuespillere, blant andre nysirkusakrobaten Lars Gregersen og parkourartisten Didier Oberlé. De har klart å skru sammen BLAM! Til å bli en råtøff miks av akrobatikk, timing, fysikk, lyd og lys.

Det er deilig å se en forestilling uten story, bare fantasi. Regissert så smart at vi faktisk tror det er lek, og improvisasjon. Det er rett og slett kult.

Jeg merker at jeg i tillegg er stolt av det nye kulturhuset vårt, og etter forestillingen tar jeg en øl og er helt sikker på at energien jeg har fått blåst i ansiktet skal fortsette kvelden ut. Satser på å bli smittet. Tror at noe kan skje. Det gjør det ikke. Jeg føler meg tung og klumpete i forhold til gutta i Neander.  Gammel. Merker virkelig at jeg burde trent mer. Jeg får starte i morgen. På kontoret. Med en binders.

Forestilling: Blam!
Artister: Nenader Teater
Sted: Ælvespeilet – Porsgrunn kulturhus
Publikum: 370

Tekst: Per Erik Andersen