Det minner om konjakk
men det nærmeste som flyter er røyken
rød fosfor over tennflaten skaper liv i tørket tobakk
det kirsebærfargete treet buer seg varm i håndflaten
åndedraget er sulten på bedøvelse
varme til dovne blodårer
blikk møter flamme
pusten holdes, holdes, holdes
galakser sprenger så det prikker i fingertuppene
kaleidoskopet snurrer raskere enn hånden klarer å dreie
karusellen går
kvalmen sprenger rundt adamseplet
vi titter opp fra det brune rommet
ser mot det som bader i gass og støv
det kalde mot det varme
Aldebaran, Sirius, Bellatrix
vi når det aldri
likevel strekker vi oss mot dem
forsøker å finne taustigen
Det stemmer ikke at kun røyken flyter
den fyller mer enn bare rammen rundt
vi lar oss seile med Melkeveien
lener hodene bakover
vi tar en pipe
(Astrid Borchgrevink Lund, første gang fremført under Smog – romjulsjazz på Kafe K Porsgrunn 2012, godt hjulpet av musikere fra Scheen Jazzorkester)
(Foto: Litteraturgarasjen.no)
Litteraturgarasjen 