Grenlandsgull

(Forfatterne Anders Lunde, Ingrid Melfald Hafredal og Aina Villanger på besøk i Porsgrunn)

TEKST: Per Erik Andersen

FOTO: Astrid Borchgrevink Lund

På raden foran meg har alle damene store, tynne øreringer i sølv eller gull. Kanskje det er en medlemskode for Kvindernes Læseforening. De, altså Kvinderne, har sammen med Porsgrunn Bibliotek invitert til en kveld med unge, lokale forfattere. Aina Villanger, Ingrid Melfald Hafredal og Anders Lunde. Kanskje skimter vi en ny litterær åre i Grenland.

Anders Lunde er den som minner mest om en gullgraver fra Sør-Dakota, med flott skjegg og rutete tømmerhuggerskjorte. Han er fra Skien. Lunde debuterte i 2009 med novellesamlingen «Noen i blant oss», og ga i fjor ut sin første roman «Mørkerom». Både novellen «Gi oss i dag» og romanutdraget som Lunde leser opp viser at han liker å eksperimentere og pirke borti det makabre. Han jobbet i mange år med egne tekster før første utgivelse, og har brukt lang tid på å finne frem til sin fortellerstemme.

«Mørkerom» begynner med at originalen Gamle Einar Abrahamsen dør. Like etter Abrahamsens død kjører en hvit varebil gjennom den lille byen ved kysten, og legger en konvolutt med livshistoriene til alle innbyggerne i småbyen. Historier med tanker og detaljer bare enkeltpersonene selv vet om.

Jeg tenker at Anders Lunde er god til å lese, og lurer på om det ligger en hvit konvolutt og venter på meg nå jeg tar omveien hjem.

Det er gull i stemmen til Aina også. Aina Villanger har en sterkt fysisk fremførelse av sine utdrag fra hennes kritikerroste debutsamling «Langsang – et flytans habitat». Hun står når hun leser. Diktene er bygd opp rundt ordlyd, dialektlingnende språk og rytmikk, og Villanger synger og slynger ut sine dikt med en vakker, suggererende, bølgende stemme. Stilmessig gir lesingen assosiasjoner til Stein Mehrens gyngende fremføringer av sine dikt og samtidig er det noe rock over det hele. Villanger er litt tøff i trynet når hun fremfører og hun kler det. Litt PJ Harvey- attitude.

«brått bleire høl i hinna
i en foss a rødt rantru ut spjæla hud
med fjeset dekt a folie
druknaru inn i landet med luft»

Språket i Langsang er bygd opp rund ‘R’-en som rytmestav. Aggressive, rullende ‘R’er og bokstavrim som får tekst og ordlyd til å bølge med nesten brutal rytmisk kraft. Aina Villanger har skapt et eget språk hvor hun har vrikket på ord og ordlyd. Det ligger tett opp til Grenlandsdialekta, men Villanger har nok ambisjoner om å være mye mer enn en dialektdikter. Diktene/fortellingen treffer. Den muntlige formen gir en lett vulgær og hjerteløs ærlig fremstilling av skapelsesberetningen og Big Bang-teorier. Hun forstørrer og forminsker språket som om hun skriver og leser gjennom mikroskop og stjernekikkert. Hun har jobbet med flere forskjellige håndverks- og kunstarter før hun begynte med Langsang-prosjektet. Hun kommer garantert til å lykkes med flere prosjekter. Og jeg tipper at neste gang er det i en annen form enn den dialektiske.

Ingrid Melfald Hafredal gir ut romanen «Omveier» nå i april. Boken gis ut på Oktober Forlag, og Hafredal leser utdrag fra romanen som handler om Sara og søsteren. Ingrid Melfald Hafredal har også jobbet mye med selve språket, i tekstutdragene vi får høre flyter historien bra og klisjeene er nærmest fraværende. Forfatter og språkkonsulent jobber for tiden intenst med de siste endringene før boken går i trykken i løpet av få uker. Melfald Hafredal har tidligere fått utgitt flere noveller, og selv om utdragene vi får høre ikke er nok til å danne seg et helt bilde av historien i «Omveier», så er det noe ved språket som pirrer, noe som lover noe, noe som virker ekte.

Det er utallige mennesker som skriver. Og enda flere som mener de har en historie å fortelle, men svært få klarer det kveldens tre forfattere har klart. Å gjennomføre. I tillegg til talent så det holder, har de hatt disiplin nok til å presse seg gjennom arbeids- og tidkrevende litterære prosjekter. Det å fullføre et skriveprosjekt står det stor respekt av. Det er hyggelig at de er fra Grenland, men det viktige er at de er gode forfattere. Forskjellige i formuttrykk, men med høy kvalitet. Det er ikke gull alt som glimrer, men noe av dette ligner.