Lykkeskudd

Mennesket er grunnleggende søkende. Og når vi har spist for mye, trent for lite og vinteren griper enda en gang med kald hånd, leter vi kanskje enda mer etter meningen med det hele. Onsdag kveld var Galleri Bob i barnebokavdelingen på Porsgrunn bibliotek gjort om til filosofisk kafe for voksne. I beste dugnadsånd hadde Astrid Aase Thorstensen ved biblioteket fått ungdommer til å bake kaker til arrangementet og kjøpt inn flotte buketter med vårtulipaner som skulle gis til foredragsholderne etter kveldens arrangement. Omtrent femti mennesker trosset februar og mørke, stimlet rundt pulter med servietter og pappkrus i barnegalleriet for å høre og lære om lykke fra et filosofisk ståsted. Hva er lykke? Filosofene Camilla Angeltun og Laila Henriksen veiledet spørsmål og dialog med utgangspunkt i Sokrates teorier om bevisstgjøring gjennom samtaler.

Femti mennesker en onsdag på et smalt arrangement i et Grenland hvor det nærmest myldrer av kulturelle tilbud for tiden. Utstillinger, forfatterbesøk, konserter, kurs og treff av ulik art i tillegg til arrangementene på de større arenaene som Ibsenhuset, Telemark Teater og Grenland Friteater. Porsgrunn Bibliotek er en av aktørene som har jobbet lenge og lyktes i å trekke publikum på et stort spenn av arrangementer. I forrige uke så mer enn 200 mennesker barneteater en lørdag formiddag, det har strømmet folk til bokutsalget som pågår, og selv på søndager har biblioteket flere hundre besøkende. Kombinert med det nye Ælvespeilet vil Porsgrunn Bibliotek fungere som et levende litteraturhus i regionen vår.

På den filosofiske kafeen ble publikum bedt om å dele egne situasjoner og historier om lykke.  Mulig var det de små stolene som gjorde det, men dialogen mellom filosofene og publikum begynte litt forsiktig og barnehageaktig, de fleste av oss vrir oss når vi blir oppfordret til å dele erfaringer for en forsamling.  Fremmede mennesker som oppsøker noe sammen skaper likevel en positiv fellesfølelse, og etterhvert kom historier, tanker og gode resonnementer. Fortellinger om frihets- og lykkefølelsen ved å svømme og å få hjelp i en kinkig situasjon fra et uventet hold. Omtrent åtti prosent av publikum var kvinner, og som en digresjon var det en interessant observasjon å se hvordan et lite utvalg av de få mennene som var til stede først var etternølere som hang seg på og gjentok kvinnenes filosofiske poenger, til mot slutten av kvelden å være mestsnakkende og gestalte livets sannheter for både filosofer og publikum. Jeg ble mer brydd enn lykkelig over akkurat det.

Som Sokrates sa. Livet er deilig, bare man er karaktersvak nok til å nyte det. Den filosofiske kafeen ble et lite sosialt medium uten nett, tastatur og skjermer. Folk delte kaffekanner og kaker, postet, kommenterte, og ‘liket’ hverandres innlegg.

Men hva er nå lykke da? Være til stede i øyeblikket, i livet ditt, opplevelsen av frihet og mestring. En klok kvinne mente at lykke kunne være en tilstand som varte over kortere eller lengre tid, men at det er de uventede lykkeskuddene som inntreffer plutselig og intenst som er de deiligste. Og noen mente lykken var litt som Cohen, at det er bristene som får oss til å oppdage det vakre. There’s a crack in everything – that’s where the light comes in.

Ikke alt er bare lykke. I løpet av kvelden hadde noen stjålet tulipanbukettene fra foajeen i biblioteket, og Thorstensen kunne bare gi verbale blomster til filosofer og publikum før vi tuslet, kanskje litt mer bevisstgjort og filosoferende, ut i februarnatten. Letende etter tulipaner og mening. Ventende på et lykkeskudd.

Tekst: Per Erik Andersen